LINN LERVIK & FARHAD KALANTARY                                                                                                             

PublicArtGroup.no

Bentsebrua – brua som binder oss sammen

av Gro Røde


Bentsebrua – brua i bydelen som binder Sagene/Bjølsen-sida sammen med Torshov – og omvendt. 

Bruer er vakre menneskeskapte byggverk! Bruer er viktige! De binder sammen i naturen. Bruer forener det som er skilt av et av naturens sterkeste elementer: Vann i bevegelse! Har dere sett ned på elva fra Bentsebrua? Man får respekt både av å gå under den – den er et skikkelig byggverk – bygd opp av granitt! Og den gir respekt av hvor høyt den går over elva – elva som akkurat her under - er virkelig vill og utemmet. Vi er mange som bruker å påpeke det fascinerende i å ha et slik «uryddig» område midt i byen. Her på oversiden av Bentsebrua, byr elvebredden på farefulle vandringer. Her kommer man ikke lett til. Her er det farlig å gå. Oslobyen trenger slike ville områder i en ellers veldig strigla by!

Bentsebrua – er et 30 meter kaldt sted, vinterstid! Man tenker uvilkårlig at her må det være kaldere enn andre steder i bydel Sagene – og selvfølgelig skyldes det elva! Hun ligger under og gjør en passeringen over brua til en hutrende og gufsende opplevelse! Noen få år tilbake – lå her jernplater oppå fortauet. (Kanskje fremdeles?) De var alltid dekt med tynn is, dobbelt utfordrende, glatt og jernet bidro til at man sklei og falt. Og det å falle her, det ble dobbeltkaldt! 

Men - Nå! Nå skal det gå mot lysere tider! Lyset fra skulpturen vil varme i kulda. Lysets form er inspirert av en stein av granitt som kunstnerne Linn og Farhad viste meg. Den hadde de funnet under brua. Jeg tok i steinen og kjente den var myk og glatt, slipt slik av elvekreftene og stein i vann. Ved å ta på den, og se at den er rød granitt, så kom straks tankene til meg om alt i denne byen av byggverk som er av eller hviler på granitt: ofte Grorud granitt. Det er enorme fundamenter som bærer voldsomme fabrikkbygninger langs Akerselvas bredder. Fabrikkbygningene imponerer i dag med sin størrelse og volum, men de var bygd på 1850-tallet! Da fantes jo ikke motoriserte store kjøretøy? Hvordan er granittblokkene fra Grorud fraktet til Sagene og elva? Svaret ligger i Hestekrefter. Hesten kommer vi ikke utenom i byutvikling og store bygningskonstruksjoner. Tenk hvilke lass og krefter som til sammen er lagt ned i forflytting av granitt blokker? Tenk hvor mange lass, hvor mange turer som ligger bak. Vi bør sender hestene og vognmennene – også ved denne brua – mange tanker når vi vandrer her og i byen forøvrig! 

Brua ble bygd i årene 1897-99. I 1901 fikk gata over brua navnet sitt; Bentsebrugata. Oppkalt etter brua som hadde fått sitt navn etter selveste Ole Bentsen (1654-1734), han som var eieren av Bentse Brug, bedriften som lå på begge sidene av Akerselva – på oversiden av Bentsebrua. Bentsen hadde begynt å bygge en papirmølle i 1686 – og inngikk kompaniskap med admiralitetsråd Gerhard Treschow (som blant annet eide Bjølsen gård) fordi han trengte finianseringshjelp. Denne papirmølla var Norges første papirmølle. De to – det ble bare tragedie av deres kompaniskap, og taper ble Bentsen, MEN brua bærer hans navn. 

Vi vet at det allerede i Papirmøllas tid gikk ei brua over elva her. Og det var tilfelle en rekke steder ved Akerselva; dette var ofte smalere såkalte verksbruer. De var kun for fotgjengere. Kjørebruer var det færre av, men eldre kart viser altså at akkurat hvor vi står har det vært kjørebro. Bymuseets kunstsamling inneholder en nydelig tegning av Bentse Brug, datert til 1829 – tegnet av M. Thrane. Vi tror det er selveste Marcus Thane – som har tegnet motivet som viser bygninger på hver side av elva, trebygninger som Glads mølle nede ved Hjula veveri, - og midt på bildet står ei lav bru som hviler på tre brede skråbygde pilarer – (som også ser ut som tre!) – og over brua er det hest og kjerre med vognmann (med pisk) – som drar fra Sagene-sida mot Torshov-sida. (Næser kart 1858: Fra Benstebakken til Nielsens løkke).

Denne dagens bru erstattet en eldre, lavere liggende bru, som gikk skrått over elva – står det i kildene.Næser kart fra 1858 viser den skråttliggende brua som går rett fra Bentse Brug og Papir mølle. Bygningene til Bentse Brug/mølla er avmerket på kartet som ruvende, sammenlignet med mange andre og mere kjente, som for eksempel Myrens verksted.

Hva mer om brua? Binder den sammen i dag? Er elva et vannskille – og ikke bare det, men skiller den «mentalt»? Kan ei elv bli en kilde til konflikt? I 1999 ble mange lokale innbyggere i dette området intervjuet om oppvekst og barndom og ungdomstid. Svært mange kom uoppfordret inn på at elva var et skille mellom OSS og DEM: SAGENE vs TORSHOV-sida! I bydelsboka Livet langs elva gjengis det flere som sier det var kamper og krig mellom ungene på hver sin side av elva. Nåde den som var på feil side på feil tidspunkt. Gjengene kunne gjerne møtes på Myraløkka bare for å måle krefter. «Trur aldri jeg hadde en kammerat fra andre sida av elva», sa flere av de godt voksne karene i året 2000 da de ble intervjuet. Men slik er det vel ikke i dag? Om ikke slåssing og uro – så er det mange som forteller at de forholder seg nå helst til sin side av elva. Det kan være litt langt å krysse over Bentsebrua, merkelig nok.

Og dere: lurer dere på hvorfor vi ikke får gå langs elva akkurat her hvor vi ser ned på Lilleborg fabrikkers lagertomt? Så skriver det seg til da Parkplanene for byen ble overkjørt av Lilleborg fabrikker i 1960. Lilleborg fabrikker motsatte seg absolutt Disposisjonsplanen som la opp til at industritomten skulle bli park. Industrien vant. Man kanskje snart – om noen år, så kan man fra tomta – der det står ei ny skole med parkområde rundt seg, titte opp fra en sti ved elva, opp mot Bentsebrua – og se 4 nydelige lyspunkt. Igjen! For tro ikke dette er første gang brua belyses! Gå inn på Oslobilder.no – og se så vakker ei bru – og så fine gatelykter den har vært flankert av – også 100 år tilbake!

Fotolenker:

Vakker belysning på brua ca 1930:

http://oslobilder.no/OMU/OB.Z01007


Bro over elva før 1840:

http://oslobilder.no/OMU/OB.02393








© 2020 · Linn Lervik & Farhad Kalantary